Baby, bryllup, Kitgum og spysyke

Hey! Lenge siden sist. Merker det går lengre og lengre tid mellom hvert blogginnlegg for tiden, men jeg skal gjøre mitt beste for å holde bloggen gående helt til april.

Overskriften for uken som har gått: babyfeber! Jada, sist fredag var det tid for Junior Eluku til å komme til verden. Vi forventet en jente, men det kom plutselig en gutt, så navn er fortsatt mangelvare for den lille klumpen. (Edit: han heter Caleb, fant jeg ut i dag :P) Uansett, veldig stas å bli onkel ;)

Den lille gutten med stolt mamma (til høyre) og tante (til venstre)

Fødsel er stor hendelse her nede. Da strømmer familie til for å hjelpe til, og siden fredag har diverse familiemedlemmer av Michael og Immaculate bodd hos oss og hjulpet til med diverse husholdningsoppgaver, slik at de nybakte foreldrene får mer tid til babyen.

Ellers var vi i bryllup på lørdag. Det var et såkalt «traditional marriage», som vil si at det er masse skriking og hoiing, skuespill (med bruden og brudgommen i hovedrollene), musikk, dans og god stemning. Det vil si, det var ikke så sykt god stemning for oss, siden hele greien gikk på lokalspråket og vi skjønte rett og slett ingenting av det som skjedde... Vi vet fortsatt ikke hvem bruden og brudgommen var, og eneste grunnen til at vi var der, var at Michael var en av MC-ene, eller toastmaster på norsk. Greit å ha opplevd det, men det er heller tvilsomt at jeg kommer til å dra på mange av disse bryllupene...

Brudgommen og hans venner "leter febrilsk" etter bruden

På mandag var det duket for langtur. Folkene på CRO inviterte oss til å bli med på en resettlement, altså en gjenforening med familien for et av gatebarna. Vi var selvsagt gira på det, så vi troppet opp utenfor CRO klokken halv 9, siden vi hadde fått streng beskjed om at da måtte vi komme, så kunne vi dra straks etter det. Når klokken slo 10 satt vi alle mann alle i Toyota-pickupen til CRO, klare for kjøretur til Kitgum, som ligger nord i Uganda.

Etter litt frem og tilbake i Lira med henting av diverse personer, var vi til slutt 7 stykker inni bilen og fire stykker på lasteplanet. En skikkelig afrikansk kjøretur, med andre ord. Etter ca. 3 timers kjøretur (humpetitten, humpetatten, humpetuttenteia!) var vi fremme i Kitgum, bare for å finne ut at ALLE de voksne folkene i den lille landsbyen til gutten, var på fest i byen og kom ikke hjem før seint på kvelden. Vi kunne ikke la gutten være igjen i landsbyen alene, så da var det bare en ting å gjøre: vende nesen hjemover. Nedsig at vi ikke fikk resettlet gutten, men da var nå en kjekk tur da. Road trip er alltid god stemning, uansett hvor meningsløs turen ender opp å være.

På vei inn i "bushen"...

... men dessverre var det ingen hjemme

I dag er det restitusjon for alle penga for denne gutten her. Natt til i går våknet nemlig Eivind midt på natten og følte seg litt uggen i magen. Long story short: siden den gang har jeg tilbragt ca. 4-5 timer på hølet (toalettet), spydd to ganger og rett og slett lugget og råtnet i senga. Men nå er man på bedringens vei. Jeg har til og med spist en banan og drukket en kopp te til frokost. Yeah!

Det var min uke i korte ord. En liten PS helt til slutt: det er alltid gøy med kommentarer. Ønsker deg, kjære leser, en god dag. På gjensyn om en ukes tid ;)