På ferie i storbyen

I skrivende stund har jeg vært i Uganda i ganske nøyaktig 37 dager. Forrige torsdag hadde vi vært i Lira i 24 dager. Jeg har allerede rukket å bli glad i Lira, og det begynner virkelig å føles som et hjem for meg. Men torsdag 3. november var det tid for å forlate den lille byen og innta hovedstaden Kampala. Siden den dagen har Håkon og jeg tilbragt noen meget kjekke dager (og noen mindre kjekke dager(alle dager kan da ikke være meget kjekke(noen må være mindre kjekke(det er bare sånn det er...)))) med alle de andre norske Hald-studentene i Uganda.

Disse dagene har vært fullstappet med program, og Håkon og jeg har omtrent ikke sittet i ro. Jeg tuller selvfølgelig - Håkon og jeg har chillet, som vi alltid gjør ;) Men vi har hatt et litt sånn halvfullstappet program, og hvis du ikke allerede er lei av dette blogginnlegget og har mer lyst til å se morsomme bilder på artige.no, så kan du nå få lese litt om hva vi har gjort på disse dagene.

Torsdag 3. november: Vi ankom Kampala litt over midnatt og tilbragte den første av flere netter i palasset til ActNow-jentene Vegge (Benedicte) og Jørgensen (Helene). Vi nøt en meget god kvelds sammen med vertene og de andre gjestene Hananger (Hanna Charlotte) og Bjerknes (Benedicte), som var på besøk fra Mbale. Det skjedde vel ingenting nevneverdig denne kvelden, bortsett fra at Benedicte Vegge var meeeget overtrøtt og tilbragte halve kvelden i latterkrampe (av grunner som ingen av oss andre fikk med oss).

Uncle Eivind og uncle Håkon sammen
med de små hjerteknuserne

Fredag 4. november: Neste morgen var det duket for storslagent mzungu-besøk i barnehagen Miles2Smiles, hvor Vegge og Jørgensen jobber. Denne barnehagen har ca. 200 barn inne hver dag, og det er hovedsakelig barn til single mødre som rett og slett ikke har andre steder å plassere barna sine mens de er på jobb. Disse ungene var rett og slett helt fantastiske. De smelta hjertet til denne "vikingen" ihvertfall. Med en gang vi gikk inn portene kom de løpende til oss, klemte oss rundt leggene, strakk seg etter armene våre og smilte som solstråler. Helt herlig!

Dagen videre gikk med til sightseeing rundtom i byen og ble rundet av med en god kinamat-middag sammen med de tidligere nevnte + Hanedalen (Miriam), Jensen (Seline), Haugen (Synne) og Lilleberg (Hanne).

Lørdag 5. november: Denne dagen dro Jørgensen, Vegge, Hananger, Bjerknes, Hanedalen og Jensen i bryllup og etterlot oss bønder aleine i byen. Det gikk jo som det måtte gå det, og Lilleberg og Sakseide klarte selvfølgelig å krasje med bodabodaen sin. Du kan kule an, mamma, det var veldig udramatisk. En bil kom opp på siden vår og dultet oss i knærne. Et sidespeil knuste. Null stress, artig opplevelse...

Other than that skjedde det veldig lite den dagen. Eller... Vi traff en Ugander som kunne svensk. Det var ganske kult;)

Søndag 6. november: Åfyttikatten! Denne dagen var så kul at den rett og slett fortjener sin egen seksjon lengre nede i blogginnlegget. Heyhey, ingen juksing nå. Les hele blogginnlegget i den henviste rekkefølgen, så slipper noen å bli skadet...

Mandag 7. november - onsdag 9. november: Disse dagene var så lite kule at de ikke fortjener noe som helst. Vi kjedet oss og ventet på torsdagen...

Torsdag 10. november - fredag 11. november: Disse dagene tilbragte FOCUS-gjengen (dvs. Sakseide, Dugstad (Håkon), Solås (Malin) og Raniwalla (Maria)) på Global Leadership Summit. Dette er en global lederskapskonferanse (go figure...) i regi av Bill Hybels og Willow Creek Association. Jeg digger Bill Hybels! Derfor ble jeg skikkelig gira av å høre at han var i Kampala for å holde en lederskapskonferanse som jeg skulle delta på. Kult, liksom... Litt nedsig når jeg fant ut at det var snakk om en videooverføring fra konferansen som egentlig ble holdt ett eller annet sted, sikkert i USA. Men hallais, det var en bra konferanse for det. Koste meg, jeg.

Rafting i Nilen

Ja, du leste riktig. Søndag 6. november tilbragte 12 nordmenn 4-5 timer av dagen sin til å gjøre grade 5 white water rafting på verdens lengste elv. Sakseide, Dugstad, Solås, Raniwalla, Jørgensen, Vegge, Hananger, Bjerknes, Hanedalen, Jensen, Haugen og Lilleberg (litt av en gjeng...) troppet forventningsfulle opp langs elvebredden klare for det de håpet skulle bli et uforglemmelig eventyr. Og de ble ikke skuffet. Det var rett og slett et 25 kilometer langt eventyr. I motsetning til de typiske norske rafting-opplevelsene hvor det er sånn noenlunde actionfylt hele veien var dette like mye en nydelig padletur langs en av verdens nydeligste elver som en actionfylt raftingopplevelse. Vi hadde i alt 8 rapids (små fosser) fra gradene 3-5. En tur gjennom en slik rapid gikk ofte på denne måten: 1) padle hardt rett inn i rapid-en 2) dukk ned og hold deg fast! 3) båten flipper rundt og du ligger i vannet og blir slått fra bølge til bølge, mens du gisper etter luft 4) du flyter rolig og fredelig ut av fossen med et bredt glis om munnen. Innimellom disse rapid-ene var det tid for å chille, ta seg en dukkert nå og da, tisse i Nilen (jada, eg gjorde det) og deilige matpauser med kjeks og ananas. Sad to say it, jeg har ikke bilder av denne fantastiske opplevelsen helt ennå. Vi hadde selvsagt fotografer med på turen, og vi har bestilt bildene for vår båt, og de skal selvfølgelig postes på GSI så snart de ankommer Lira by. Jeg tror ikke du helt har skjønt, kjære leser, nøyaktig hvor awesome denne dagen var. Bare for å gjøre det helt klart for alle mine kjære lesere: Det var awesome...

Takk for meg.

PS: Noen av dere som har fått andregradsforbrenning av solen før...? Det har jeg. Kristoffer Nilssen, hvis du leser, husker du den sommeren i Lyngdal da jeg ble solbrent på skuldrene og så ut som Nasse Nøff i en måned etterpå? Dette var verre. Eeehieeeww...